UTHAVNER I LILLESAND

"Uthavnene er kan hende Sørlandets viktigste og mest verneverdige kulturmiljøer. Med sine tettbygde trehusmiljøer, med hus mer eller mindre vegg i vegg og så og si på bryggekanten, sitt spesielle kulturlandskap og sine minner etter flere hundre år med havnevirksomhet, losing og handel representerer de miljøer som i denne spesielle tapningen bare finnes her. I så måte kan de sammenlignes med stavkirkene eller den håndfullen andre kulturminner som i dag representerer Norge på Unescos liste over verdensarv."
                                                                                                         Frans-Arne Stylegar, tidl. fylkeskonservator i Vest-Agder 2004-2015

---

Uthavner i Lillesand:

• Ulvøysund
  
• Ramsøya
  
• Gamle Hellesund
• Ågerøya
• Brekkestø

Definisjon på uthavn 
En uthavn er en mindre havn i den ytre skjærgården. Mens seil var fremdriftsmiddelet hadde en behov for å søke ly og havn om natten, i uvær, ved ugunstig vindretning og ved skader. Uthavnene oppsto derfor der det var egnede forhold: ly, godt ankerfeste og mulighet til å seile ut og inn under forskjellige vindretninger.

Uthavnene fikk jevnlig skipsbesøk og over tid vokste det frem en bebyggelse som hovedsakelig finnes i skjærgården langs Skagerrak- og Nordsjøkysten fra Ytre Oslofjord til Rogaland. Denne type bebyggelse er knyttet til gode havner for seilskuter, og de ligger nær skipsleia i Skagerrak. Nord-Europas viktigste handelsvei gikk fra landene sør og vest for Nordsjøen (Storbritannia, Nederlandene, Frankrike) gjennom Skagerrak, nord for Jylland, gjennom Kattegat og Øresund til Østersjøen.

Alle skip i Skagerrak hadde behov for å vente på gunstig vindretning for videre seilas, de hadde behov for å søke havn under uvær, og de kunne søke hjelp etter havari, eller for andre tjenester som å ta ombord proviant, vann og ved.

Ei god uthavn skulle helst ha flere muligheter for inn- og utseiling og gjerne sjøbunn som ga godt ankerfeste. Omkring selve havnene kunne det utvikle seg bebyggelse med en rekke offentlige funksjoner. Tollbod, losstasjon, handel, poståpneri, skole, skipsverft etc. Også etablissementer som kroer og vertshus var viktige. (Wikipedia)