”Leggjum luthra, lettum steinum!”
Legg frem kvernsteinsstokkene og løft opp steinen!”
Fra Eddadiktet ”Grottasangen”
Norge i år 1030 var et land i brytningstid mellom religioner og livsstil. Det var året da Olav den hellige døde på Stiklestad, men som ved sin død stakk et sverd tvers gjennom Norgeshistorien og avsluttet vikingtiden.
Olav den hellige, også kalt Olav Digre, ble født i 990-årene på Ringerike og døde 29.07.1030 (Olsok) på Stiklestad. Som tiden, så Olav: Han dro som 12-åring på vikingtokt og herjet i øst og vest, før han ble kristnet og døpt i Normandie rundt 1014. Høsten 1015 dro han tilbake til Norge ’med to knarrer’. Etter slaget mot Svein Jarl i Langesundsfjorden ble han konge over Viken og Agder, og vant siden kongemakten i Norge bl.a. under påberopelse av å være tippoldebarn av Harald Hårfagre.
Han innførte mange nye lover og satte i gang med å bygge kirker i alle fylker. I 1023 ble statskirken opprettet på tingmøtet på Moster. Den nye loven omtales som ”Det store sedskifte” og begynte slik: ”Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle.”
Andre lover som ble iverksatt av Olav den hellige, var forbudet mot å sette ut barn og at treller skulle kjøpes fri. Flerkoneri ble forbudt og det ble satt strenge straffer for voldtekt og kvinneran. Kristningen og de nye lovene ble innført med hård hånd, og på den måten skaffet kongen seg mange fiender. Kriger mot Erling Skjalgsson og hans menn og siden mot Knut den mektige tvang ham til å flykte til Gardarike (Russland) i 1028. Han vendte tilbake til Norge i 1030, og døde i slaget på Stiklestad. Året etter ble han helgenkåret etter at det var oppstått mange myter, ikke minst rundt graven hans. Det ble opprettet Olavskirker over hele Norden, mest kjent er Kristkirken i Trondheim. Hit valfartet pilgrimer i mange hundre år for å bli helbredet.
Selv i år 2013 har Olav den hellige kommet i nyhetene på grunn av et leggben som ble funnet i St.Olav domkirke i Oslo, og som menes å være et relikvie. Det ble DNA-testet og viste seg å stamme fra et menneske som trolig har dødd omkring 1030.
Olav den hellige er avbildet og/eller skulpturert i overraskende mange kirker i mange land, som Østersjølandene, de britiske øyer, Island, Nederlandene og Israel. Lars Roar Langslet skrev at ”Olav den hellige var den første nordmann som var internasjonalt kjent”. Han er svært ofte avbildet med en martyrøks mens han tråkker på en drage, gjerne en drage med menneskeansikt. I tidlige sagn som ’Soga om Sigurd Fåvnesbane’ er dragen symbol på grådighet. Dragen var også mye brukt blant vikinger, både i ornamentikk og annen treskjærerkunst (eks.Hylestadportalene) og som skremmedyr i stavnen på vikingeskipene. En teori går ut på at Olav den hellige og dragen symboliserer kongens seier over hedendommen, tilsvarende St. Georg og dragen.
Få årstall har fått så stor betydning for landet vårt som 1030. Derfor er det ganske enestående at Lillesand kommune kan være med på å gi et bredere bilde av hvordan det var i Norge ellers på denne tiden. Vi har ikke mange kilder å velge i, men nå har vi fått et håndfast materiale som kan gi oss utvidet kunnskap om hvordan handel og sjøfart artet seg langs kystene vår den gangen, og hvilke handelsvarer som var etterspurt.
Legg frem kvernsteinsstokkene og løft opp steinen!”
Fra Eddadiktet ”Grottasangen”
Norge i år 1030 var et land i brytningstid mellom religioner og livsstil. Det var året da Olav den hellige døde på Stiklestad, men som ved sin død stakk et sverd tvers gjennom Norgeshistorien og avsluttet vikingtiden.
Olav den hellige, også kalt Olav Digre, ble født i 990-årene på Ringerike og døde 29.07.1030 (Olsok) på Stiklestad. Som tiden, så Olav: Han dro som 12-åring på vikingtokt og herjet i øst og vest, før han ble kristnet og døpt i Normandie rundt 1014. Høsten 1015 dro han tilbake til Norge ’med to knarrer’. Etter slaget mot Svein Jarl i Langesundsfjorden ble han konge over Viken og Agder, og vant siden kongemakten i Norge bl.a. under påberopelse av å være tippoldebarn av Harald Hårfagre.
Han innførte mange nye lover og satte i gang med å bygge kirker i alle fylker. I 1023 ble statskirken opprettet på tingmøtet på Moster. Den nye loven omtales som ”Det store sedskifte” og begynte slik: ”Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle.”
Andre lover som ble iverksatt av Olav den hellige, var forbudet mot å sette ut barn og at treller skulle kjøpes fri. Flerkoneri ble forbudt og det ble satt strenge straffer for voldtekt og kvinneran. Kristningen og de nye lovene ble innført med hård hånd, og på den måten skaffet kongen seg mange fiender. Kriger mot Erling Skjalgsson og hans menn og siden mot Knut den mektige tvang ham til å flykte til Gardarike (Russland) i 1028. Han vendte tilbake til Norge i 1030, og døde i slaget på Stiklestad. Året etter ble han helgenkåret etter at det var oppstått mange myter, ikke minst rundt graven hans. Det ble opprettet Olavskirker over hele Norden, mest kjent er Kristkirken i Trondheim. Hit valfartet pilgrimer i mange hundre år for å bli helbredet.
Selv i år 2013 har Olav den hellige kommet i nyhetene på grunn av et leggben som ble funnet i St.Olav domkirke i Oslo, og som menes å være et relikvie. Det ble DNA-testet og viste seg å stamme fra et menneske som trolig har dødd omkring 1030.
Olav den hellige er avbildet og/eller skulpturert i overraskende mange kirker i mange land, som Østersjølandene, de britiske øyer, Island, Nederlandene og Israel. Lars Roar Langslet skrev at ”Olav den hellige var den første nordmann som var internasjonalt kjent”. Han er svært ofte avbildet med en martyrøks mens han tråkker på en drage, gjerne en drage med menneskeansikt. I tidlige sagn som ’Soga om Sigurd Fåvnesbane’ er dragen symbol på grådighet. Dragen var også mye brukt blant vikinger, både i ornamentikk og annen treskjærerkunst (eks.Hylestadportalene) og som skremmedyr i stavnen på vikingeskipene. En teori går ut på at Olav den hellige og dragen symboliserer kongens seier over hedendommen, tilsvarende St. Georg og dragen.
Få årstall har fått så stor betydning for landet vårt som 1030. Derfor er det ganske enestående at Lillesand kommune kan være med på å gi et bredere bilde av hvordan det var i Norge ellers på denne tiden. Vi har ikke mange kilder å velge i, men nå har vi fått et håndfast materiale som kan gi oss utvidet kunnskap om hvordan handel og sjøfart artet seg langs kystene vår den gangen, og hvilke handelsvarer som var etterspurt.
