SALTHOLMEN
Her er en yndig brud på vei ut til Saltholmen for å bli viet den 21.juli 2012
LILLESANDS VARTEGN
Saltholmen med sitt fyrtårn markerer en fin start på innseilingen til Lillesand og ligger også som et utsiktspunkt, et vartegn, når man skuer utover havet fra Lillesand havn. Det ligger ytterst ute i Store Sandsgabet og er åpent for allmenheten. Nå er det en stiftelse som står bak drift og vedlikehold.
Hver sommer arrangeres utstillinger i fyret, og det er mulig å leie det til spesielle arrangementer. Man kan også overnatte på fyret til en rimelig penge.
Få nærmere opplysninger på: http://Saltholmen.no
Saltholmens historie kan du lese nedenunder.
Se flere artikler fra Saltholmen fyr i Lillesandsposten her:
http://www.lp.no/nyheter/saltholmens-dag-1.7443268 og
http://www.lp.no/kultur/i-familie-med-fyrvokterne-1.7447902
Saltholmen med sitt fyrtårn markerer en fin start på innseilingen til Lillesand og ligger også som et utsiktspunkt, et vartegn, når man skuer utover havet fra Lillesand havn. Det ligger ytterst ute i Store Sandsgabet og er åpent for allmenheten. Nå er det en stiftelse som står bak drift og vedlikehold.
Hver sommer arrangeres utstillinger i fyret, og det er mulig å leie det til spesielle arrangementer. Man kan også overnatte på fyret til en rimelig penge.
Få nærmere opplysninger på: http://Saltholmen.no
Saltholmens historie kan du lese nedenunder.
Se flere artikler fra Saltholmen fyr i Lillesandsposten her:
http://www.lp.no/nyheter/saltholmens-dag-1.7443268 og
http://www.lp.no/kultur/i-familie-med-fyrvokterne-1.7447902
Reidar Johansen på besøk i Lillesand, 10.juli 2016
|
FYRETS SISTE VOKTER
Reidar Johansen fra Staubø var på Saltholmen som barn i begynnelsen av 1950-tallet. Hans far var den siste fyrvokteren på Saltholmen før fyret ble automatisert. Reidar Johansen seilte forøvrig en tid som telegrafist på Lillesandsrederiet T.S. Bendixens skip, M/S "Sunbreeze".
|
SALTHOLMENS HISTORIE
Under Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet var det knapphet på mange matvarer i Norge. Danmark-Norge var på Frankrikes side mot England, de tyske statene og Russland. Engelskmennene innførte handelsblokade og avskar forbindelsen mellom Danmark og Norge. Fra denne tiden stammer historien om "Terje Vigen", Henrik Ibsens episke dikt om mannen som rodde til Danmark for å skaffe korn til familien. I Lillesand har vi også mange historier fra samme tid om sjøfolk som ble satt i 'prisonen' i England.
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla også den kristne bevegelsen som ble kalt haugianerne. Han fikk en åndelig vekkelse som 25-årig og dro deretter til fots rundt store deler av landet og forkynte. Dette var mot lovene, siden 'konventikkelplakaten' fra 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år og dertil to års slaveri. Mens han satt på tukthuset fikk han ideen om å utvinne salt fra havet. I en tid med engelsk handelsblokade klarte den frittalende Hauge å overbevise fengselsvokterne om at saltutvinning var en patriotisk handling. Han ble løslatt og sammen med sine tilhengere fikk han rigget opp et saltkokeri på den lille øya i Lillesand. Sånn fikk holmene sitt navn, som en direkte følge av Napoleons krigføring...
Utvinning av salt fra sjøvann har hatt lange tradisjoner i Norge. Langs hele kysten finnes stedsnavn som viser at en der i gamle tider har drevet med saltbrenning. Spesielt synes dette å ha vært tilfellet i Hardanger hvor en i tillegg til det nødvendige sjøvannet også hadde nok av brensel. I industriell skala ble salt utvunnet ved Vallø saltverk utenfor Tønsberg. Dette verket startet med kongen som eier i 1738. Det ble privatisert i 1819, men kunne i lengden ikke konkurrere med importsaltet. Den endelige nedleggelsen kom i 1860, og det som var igjen ble siden ødelagt i en påsatt brann i 1865 (Kilde: professor Rolf Manne).
I 1881-82 oppførte Fyrvesenet fyrtårnet og bygningene på Saltholmen som følge av en kongelig resolusjon. Fyrstasjonen består av fyrvokterbolig med vaktstue og tårn, samt uthus og sjøbu. Fyret ble tent 11/11 i 1882 – med lyshøyde 14 meter over havet. Det var bemannet fram til 11. juni 1952 da det ble automatisert og Lillesand Seilforening fikk kjøpe fyrstasjonen. I alt var det fem fyrvokterere i tjeneste på Saltholmen fyr.
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla også den kristne bevegelsen som ble kalt haugianerne. Han fikk en åndelig vekkelse som 25-årig og dro deretter til fots rundt store deler av landet og forkynte. Dette var mot lovene, siden 'konventikkelplakaten' fra 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år og dertil to års slaveri. Mens han satt på tukthuset fikk han ideen om å utvinne salt fra havet. I en tid med engelsk handelsblokade klarte den frittalende Hauge å overbevise fengselsvokterne om at saltutvinning var en patriotisk handling. Han ble løslatt og sammen med sine tilhengere fikk han rigget opp et saltkokeri på den lille øya i Lillesand. Sånn fikk holmene sitt navn, som en direkte følge av Napoleons krigføring...
Utvinning av salt fra sjøvann har hatt lange tradisjoner i Norge. Langs hele kysten finnes stedsnavn som viser at en der i gamle tider har drevet med saltbrenning. Spesielt synes dette å ha vært tilfellet i Hardanger hvor en i tillegg til det nødvendige sjøvannet også hadde nok av brensel. I industriell skala ble salt utvunnet ved Vallø saltverk utenfor Tønsberg. Dette verket startet med kongen som eier i 1738. Det ble privatisert i 1819, men kunne i lengden ikke konkurrere med importsaltet. Den endelige nedleggelsen kom i 1860, og det som var igjen ble siden ødelagt i en påsatt brann i 1865 (Kilde: professor Rolf Manne).
I 1881-82 oppførte Fyrvesenet fyrtårnet og bygningene på Saltholmen som følge av en kongelig resolusjon. Fyrstasjonen består av fyrvokterbolig med vaktstue og tårn, samt uthus og sjøbu. Fyret ble tent 11/11 i 1882 – med lyshøyde 14 meter over havet. Det var bemannet fram til 11. juni 1952 da det ble automatisert og Lillesand Seilforening fikk kjøpe fyrstasjonen. I alt var det fem fyrvokterere i tjeneste på Saltholmen fyr.
Maler i av Adolph Tideman: "Haugianerne", 1852
