Fra utstillingen: LILLESAND I BILDER
OM DIGITAL HÅNDKOLORERING AV ET SVART-HVITT FOTOGRAFI AV TOR JARLE WERGELAND
PIKE MED HATT
|
BAKGRUNN: Håndkolorering av svart hvitt fotografier har eksistert siden de første fotografiene ble kopiert over på papir. I mangel av fargefotografier, som først på 70-tallet ble den mest vanlige fototypen, var håndkolerering en måte å tilføre bildet mer realisme. Fotografen benyttet en transparent maling til å fargelegge bildet, slik at kontrastene i svart/hvittfotoet skinner igjennom. Mange har sikkert sett gamle håndkolorerte postkort, gårdsfotografierog brudebilder med det særpregede, litt dempede fargeregisteret, der fotografens ferdigheter med penselen, tålmodighet og nøyaktighet avgjorde hvor realistisk og bra sluttresultatet ble. Med muligheten til å digitalisere gamle fotos, har man fått nye, effektive og kraftige verktøy til å fargelegge bildene med.
I arbeidet med fotoet av skoleelever, har jeg brukt ”Adobe Photoshop CC”. For å få mest mulig riktige farger, er det benyttet utvalgte fargefotos til å hente ut farger i fra. Dette bildet ble brukt for å hente hudtoner og hårfarger på en rask og effektiv måte. Spesielt huden er vanskelige å få naturalistisk, og det må derfor legges inn flere lag med hudtoner og et snev av komplementærfarger i skyggepartiene. Hvorfor fargelegge et svart/ hvittfoto? Mange mener at gamle fotografier skal presenteres i sin originale form og at digital håndkolorering tar vekk det autentiske uttrykket. På den annen side går det an å se på denne håndkolorerte versjonen som et suplement til - og ikke en erstatning av det originale bildet, der begrunnelsen kan være: - Fargene skaper en følelse av at motivet kommer nærmere oss i tid, som om det blir mer ”levende” for oss. - Bildet viser oss hvilke farger som var vanlige på klær i den tidsepoken bildet ble tatt, altså formidler en kunnskap som svart/hvitt fotoet ikke kan formidle. Digitalisering av originalbildet: Utgangspunktet er et foto på glassplate. Dette er scannet i høy oppløsning, slik at det har nok bildepunkter til å kunne skrives ut i store formater, av fotograf Trygve E. Tønnessen. Bildet er av god kvalitet og det er relativt lite ”restaureringsarbeid” som må gjøres. Digital renovering av bildet: Flekker og striper fjernes ved hjelp av et filter lag, ” . Kontrastene justeres for å få frem mer dynamikk i bildet. Høylys og skyggepartier måtte særlig justeres i det tilslørte feltet i midten av bildet, slik at det skulle stemme med resten av fotoet. Utjevningen av hudpartiene gjøres ved bruk av lag, der et lag med filteret ”variabel uskarpt” mikses sammen med originalbildet på utvalgte områder. Bildet bearbeides også direkte på enkeltområder med retusjerings-verktøyene ”lysne”, ”mørkne” og ”gjøre uskarpt”. For å fremheve personene i bildet, mørknes omgivelsene gradvis og umerkelig inn mot ansiktskonturene. Digital fargelegging: Fargeleggingen foregår på mange måter som før, men bare med en digital ”pensel”. Forskjellen er at man lager et lag for hvert element i bildet, som fargelegges for seg selv. Dette gjør at man kontinuerlig kan oppdatere og endre farger på hver bildedel, uten at dette påvirker resten av bildet: Fargeleggingen av jenta som står som nr. 2 fra venstre består av disse lagene: Hatt, skjorte,belte, beltespenne,skjørt, hår og hud. Muren fargelegges som ett lag siden presisjonsnivået ikke er like viktig her. |