MARKANTE KVINNER FRA LILLESAND
Årets utstillingstema 2023 var
KVINNER fra Lillesand - Fra "Tre søte småbarn" til "No regret"
KVINNER fra Lillesand - Fra "Tre søte småbarn" til "No regret"
På årets utstillinger fortalte vi om noen av de mange kvinner som har satt sitt preg på kommunen fra 1800-tallet og frem til nå. Forfatter og komponist Caroline Mathilde Schytte Jensen (1848-1935) skrev «Tre søte små barn» og mange andre barnesanger. I 2013 utgav musikeren Heidi Solheim (Pristine) «No regret». Begge har bodd/bor i Lillesand. Men vi har sannelig også mange andre driftige nålevende og historiske kvinner i Lillesand. Foruten å sette fokus kvinner med tæl, viste utstillingen mange flotte kjoler og nydelige håndarbeider og mye mer.
Selvstendige kvinner
Har kvinner i Lillesand vært spesielt frie, siden så mange, langt tilbake i tid,
har hatt fremtredende roller i lokalsamfunnet?
På en måte kan vi si ja til det, selv om det samme sikkert gjelder for mange kvinner på norskekysten. Her var mennene typisk fiskere, sjømenn eller loser. Noen kom bort på sjøen, og sjømenn kunne være hjemmefra i flere år om gangen. Det betydde at kvinnene måtte ordne alt der hjemme. Hadde de unger skulle de ha mat og tøy. Ofte var det også gamle foreldre å se til. Kanskje måtte de sørge for å plante poteter, fiske og stelle husdyr. Alt i alt gjorde det at kvinnene ble veldig selvstendige, og noen ganger kunne det by på problemer når mannen kom hjem fra en lengre sjøreise. Hvem skulle da bestemme? Uansett ble det verdsatt at mennene kunne reise ut, vel vitende at hjemmet ble ivaretatt.
Det at alle visste, ikke minst kvinnene selv, at de kunne klare alt det daglige som skulle til å få det til
å gå rundt, gav trolig en selvtillit: «We can do it!»I Lillesand var mye sentrert om tømmer og å bygge seilskuter og sende dem ut på de syv hav. Seilskutetiden var for nedadgående fra rundt 1900 med stadig mindre arbeid å få. For Lillesand ble dette katastrofalt, og mange, særlig menn, utvandret.
Aldersfordelingen viser skjevdelingen i Lillesand sentrum:
I 1865 var det 51 menn og 42 kvinner i alderen 35 – 40 år.
I 1910 var det 18 menn og 42 kvinner i alderen 35 – 40 år. (Jesper Brovig, NTNU).
Dette betydde at mange kvinner måtte klare seg på egenhånd. Mange ble forretningsdrivende,
så i noen tiår vrimlet det av butikker i Lillesand sentrum.
Vi har hatt mange driftige kvinner gjennom årene i kommunen. Vi fikk også noen av
de første politikere i landet etter at kvinner fikk stemmerett (Se eget vedlegg).
Verdens første kvinnelige miljøvernminister, Helga Gitmark, kom fra Lillesand!
Men vi har hatt mange flere driftige kvinner gjennom årene i kommunen. Den aller første vi hører
om, var sogneprestens datter, Agnete, som ble gift med Jacob Justsøn Ulv. Sammen drev de gjestgiveri på havnen fra 1633.
Andre fremtredende kvinner var for eksempel:
Har kvinner i Lillesand vært spesielt frie, siden så mange, langt tilbake i tid,
har hatt fremtredende roller i lokalsamfunnet?
På en måte kan vi si ja til det, selv om det samme sikkert gjelder for mange kvinner på norskekysten. Her var mennene typisk fiskere, sjømenn eller loser. Noen kom bort på sjøen, og sjømenn kunne være hjemmefra i flere år om gangen. Det betydde at kvinnene måtte ordne alt der hjemme. Hadde de unger skulle de ha mat og tøy. Ofte var det også gamle foreldre å se til. Kanskje måtte de sørge for å plante poteter, fiske og stelle husdyr. Alt i alt gjorde det at kvinnene ble veldig selvstendige, og noen ganger kunne det by på problemer når mannen kom hjem fra en lengre sjøreise. Hvem skulle da bestemme? Uansett ble det verdsatt at mennene kunne reise ut, vel vitende at hjemmet ble ivaretatt.
Det at alle visste, ikke minst kvinnene selv, at de kunne klare alt det daglige som skulle til å få det til
å gå rundt, gav trolig en selvtillit: «We can do it!»I Lillesand var mye sentrert om tømmer og å bygge seilskuter og sende dem ut på de syv hav. Seilskutetiden var for nedadgående fra rundt 1900 med stadig mindre arbeid å få. For Lillesand ble dette katastrofalt, og mange, særlig menn, utvandret.
Aldersfordelingen viser skjevdelingen i Lillesand sentrum:
I 1865 var det 51 menn og 42 kvinner i alderen 35 – 40 år.
I 1910 var det 18 menn og 42 kvinner i alderen 35 – 40 år. (Jesper Brovig, NTNU).
Dette betydde at mange kvinner måtte klare seg på egenhånd. Mange ble forretningsdrivende,
så i noen tiår vrimlet det av butikker i Lillesand sentrum.
Vi har hatt mange driftige kvinner gjennom årene i kommunen. Vi fikk også noen av
de første politikere i landet etter at kvinner fikk stemmerett (Se eget vedlegg).
Verdens første kvinnelige miljøvernminister, Helga Gitmark, kom fra Lillesand!
Men vi har hatt mange flere driftige kvinner gjennom årene i kommunen. Den aller første vi hører
om, var sogneprestens datter, Agnete, som ble gift med Jacob Justsøn Ulv. Sammen drev de gjestgiveri på havnen fra 1633.
Andre fremtredende kvinner var for eksempel:
- Madam Severine Arentstine Steenersen – enke og matriark med makt og myndighet fra 1828-1867
- Elise Tvede – Norges første kvinnelige redaktør og utvandrer-pioner til Texas på 1840-tallet: «The lady with the pen»
- Gusta Heldal og Fredrikke Henschien – de første kvinnene valgt inn i Vestre Moland herredsstyre i 1901
- Xantippene – kvinner på barrikadene på 1970-tallet: Her var det kampen for barnehager som ble den viktigste kampsaken, og ofte kom de litt på kant med Husmorforeningen. Det var nok noe nedlatenhet overfor de kvinnene ‘som bare gikk der hjemme’.
- Kjente kvinner som Lillebil Ibsen, Anne-Cath. Vestly
og Margrethe Robsahm hadde sterk tilknytning til kommunen. - Mange flere har gjort enestående innsats i det stille eller som offentlige kjente personer innenfor frivillige organisasjoner, politikk og store verv, både nasjonale og internasjonale, som for eksempel Else Rønnevig og Dagny Anker Gevelt og Hilde Eskild, Norgesmester i litteraturformidling!
| kvinnelige_politikere_plakat_2023.pdf |
