KRISTIAN LOFTHUS (1750 - 1797)

---

Lofthusmonumentet på 'Tomta' i Lillesand

Inskripsjon til monumentet over Kristian Lofthus

Kristian Lofthus-bautaen på Lofthus

Bønder fra Nedenes reiste denne steinen i 1914

Dyre Vaa-skulpturen av Kristian Lofthus

Kristian Lofthus på TV:

I TV-serien "Historien om Norge" på NRK, er episode 6 viet til Kristian Lofthus og starten på den opprørsbevegelse han startet i Norge. Serien består av 16 episoder og er basert på  historikeren Karsten Alnæs fembindsverk om Norgeshistorien utgitt i 1997.
Les mer om serien her:
http://www.nrk.no/informasjon/
nyheter_om_nrk/1.498816

Tale ved Lofthusmonumentet  i Lillesand i forbindelse med kransenedleggelse 17. mai 2008
ved Berit Eide Johnsen

Kristian Lofthus ble født i Risør en maidag i 1750.  Han døde som fange på Akershus festning 13. juni 1797. Gjennom mer enn 200 år har diktere, forfattere, historikere og samfunnsforskere trukket fram denne bondeføreren.
17. mai 1838 skrev Henrik Wergeland om ham i det patriotiske flyvebladet ”For Menigmand”. Han kalte Lofthus almuestalsmannen, han som talte undertryktes sak.
I 1850 skrev Henrik Ibsen en skisse til skuespill om ham. Akkurat det henger nok sammen med at Ibsen hadde fått et barn med Kristian Lofthus barnebarn, Else Sofie Jensdatter, 4 år tidligere, i 1846. Men det må i tillegg har vært noe med denne skjebnen som fascinerte Ibsen, selv om han aldri fullførte skuespillet.
Og det var også andre som mente at bondeføreren ikke burde glemmes. Bønder i Nedenes reiste en bauta over Lofthus i 1914, 100 år etter at Norges frihet ble vunnet i 1814.
Gabriel Scott gjorde ham til en gjennomgangsfigur i Jernbyrden 2, En saga om fedrelandssinn, boken som kom ut i 1917. Og for å hoppe videre til vår tid: Karten Alnæs viet ham et helt, stort kapittel i Historien om Norge, som utkom i 1997. Her kalte han Lofthus høvding og legende, en som varslet en ny og friere tid.
Og på Tomta har vi reist et minnesmerke over han som stod i spissen for en frihetsbevegelse.
Hva var det med denne mannen som vakte interesse blant kjente norske diktere og forfattere? Hva gjør at han er verdt å minnes i dag?
Vi fremhever gjerne hvor stillfarne vi sørlendinger er – med bløde konsonanter og ”e kan kje si e lier det” som et av de sterkeste kraftuttrykk.  Dette er en stereotyp forestilling som langt ifra forteller alt om oss. Faktum er at egdene har vært ganske så stridbare opp gjennom tidene: På 1600-tallet, 1700-tallet og opp gjennom 1800-tallet.
I 1633 reiste bøndene i Nedenes len (kystområdet i nåværende Aust-Agder) og rundt Mandal seg til strid mot borgerne som ville ha monopol på all handel. De nådde ikke fram. Åtte år senere, i 1641 ble Kristiansand grunnlagt. Handelsborgerne der samlet all makt i sine hender, til fortrengsel for Mandal og Arendal. Bitterheten fra den gang kan vi ennå merke i dag.
Og egdene fortsatte å stride opp gjennom tidene: Sommeren 1813 stormet av hundrevis av illsinte bønder mot Arendal og Kristiansand. De forlangte at kornmagasinene ble åpnet. De ville ha mat i trengselstidene under napoleonskrigen.
I tusenvis flokket egdene seg bak Markus Thrane i landets første organiserte, politiske arbeiderbevegelse mellom 1848 og 1851, opp mot 1.000 medlemmer bare i Aust-Agder.
Søren Jaabæk, fra Holum ved Mandal, stod i spissen for den radikale bondevennbevegelsen fra 1865, protestbevegelsen som ledet fram til dannelsen av partiet Venstre i 1884. Tre år senere, i 1887, ble Det norske Arbeiderparti stiftet i Arendal, i kjølvannet av det store krakket i skipsfarten året før.
Men ingen egde var så stridbar som Kristian Lofthus. Og ingen her fra distriktet har fått en så sentral plass i norgeshistorien.
Han vokste opp på Lofthus, under Vardåsen.  Han ble bonde. Han var en ener innen gårdsdrift, handel, skipsbygging og skipsfart, men også en mann med meningers mot. Enkelte kilder har beskrevet han som både trettekjær og halstarrig. Han førte mange prosesser.
1780-årene var preget av både frost og tørke. Avlingen gikk tapt og det ble uår. De privilegerte handelsborgerne skrudde matvareprisene opp. Embetsmennene økte skattene og avgiftene. Kristian Lofthus ble bøndenes og allmuens talsmann mot embetsmennene og kjøpmannsstanden. Han forlangte lavere skatter og avgifter, lavere matvarepriser.
To ganger sommeren 1786 stod Kristian Lofthus i kronprins Frederiks audiensværelse i København med sine klageskriv. (Grunnen til at det var kronprinsen som tok imot ham, var at kongen var sinnssyk.) Senere på høsten reiste han for tredje gang mot tvillingrikenes hovedstad. Men fordi det gikk rykter om at han ville bli arrestert i der, ble Lofthus igjen i Sverige mens et stort bondefølge ble sendt til kronprisen.
17. november 1786 var Lofthus tilbake i Lillesand. Nå gikk det slag i slag. Han reiste fra bygd til bygd i Nedenes og Råbyggelaget (dvs. Setesdal), over til Telemark kom han også. Overalt samlet han tilhengere, 800 bønder samlet han på det meste. Men det var et fredelig opprør – det var ingen vold, ingen skyteepisoder.
På nyåret 1787 ble det satt ned en offentlig undersøkelseskommisjon av embetsmenn som skulle undersøke bøndenes klager. Lofthus hadde vunnet en foreløpig seier.
15. mars 1787 spaserte Kristian Lofthus gjennom gatene i Lillesand sammen med fire menn. I Thomas Steenersens hus (nå Ole Olsen) ble han overrumplet og arrestert. Han ble ført ned til en båt, som straks seilte østover. Ferden endte på Akershus festning. Der ble han dømt til festningsarbeid for livstid, og døde 13. juni 1797, vel ti år etter at han var blitt tatt til fange.
Undersøkelseskommisjonen ga bøndene rett i deres klager. Tre embetsmenn måtte bøte for sin framferd og mistet stillingene sine. Avgifter ble lavere, kornhandelen ble fri, og særrettigheter knyttet til tømmerhandelen ble fjernet. Men Kristian Lofthus ble ikke frigitt av den grunn – det var like ulovlig det han hadde gjort, nemlig ledet bøndene til opprør mot embetsmennene.
Lofthus vant altså fram i sin kamp for lavere skatter og avgifter og lavere matvarepriser. Men både i samtid og ettertid ble den bevegelsen han ledet, tolket som langt mer enn det. I ettertid er Kristian Lofthus blitt husket som den som stilte seg i spissen for den største bondereisinga i enevoldstida.
Henrik Wergeland var en av dem som så at Lofthus ”talte sine undertrykte landsmænds Sag for Thronen” (og) ”lærte dem at forene deres Kræfter til et retfærdig Formaal”. Det skrev han i 1838. Historikeren og politikeren Halvdan Koht kalte ham intet mindre enn ”den fyrste norske bondehovdingen i stor stil”.
Hva kan vi lære i dag?
- At folkelige bevegelser kan lykkes.
- Det er verdt å kjempe for det vi tror på.
- Det er meningsfullt å protestere mot urettferdighet og overgrep.
Dermed kan vi trekke linjene fra Lofthus og bondeopprør mot borger- og embetsstand på slutten av 1700-tallet, via rabulisten og geniet Henrik Wergeland, som ble født for 200 år siden, til vår egen tid. Det er verdt å minnes Kristian Lofthus i dag, over 200 år etter at han kjempet sin kamp. Det er verdt å hylle vår frihet på 17. mai.