BREKKESTØ
Brekkestø ble tidlig et populært oppholdssted for kunstnere og andre intellektuelle. Herfra skrev forfatteren Nils Kjær sin Brekkestøbreve. Det lille huset på toppen av heia var utkikkspost for tollvesenet, men ble også brukt av losene. I de fleste av uthavnene på sørlandskysten var det fast stasjonerte tollbetjenter for å forhindre smugling.
|
Brekkestø ligger på den 8 km2 store Justøya, 10 kilometer sørvest for Lillesand sentrum, i den såkalte Blindleia. Justøya var en del av det tidligere Vestre Moland herred, som i 1962 gikk inn i Lillesand kommune. Vest og sørvest for havna ligger de mindre øyene Gaupholmen, Ullersøy, Hellersøy og Kraksøy, som også hører med til uthavnssamfunnet. Jorda hører til gården Stuthei (Stutti), som ligger noen hundre meter unna.
Brekkestø havn ligger godt beskyuttet av Ågerøya. I 1801 skriver Poul Løwenørn at i Brekkestø "er det egentlig en dobbelt Havn; til den indre kan indtil maadelige Fregatter komme igennem det østre Løb, men gennem det sydvestlige ikke høiere end 10 Fods Skibe. Paa Havnen er der 3 til 4 Favners Dybde, man ligger svinebunden og den er aldeles rolig for Søebevægelse." På den Ytre havna var det 13 til 17 favners dybde, men da det var "knap Svayerum", kunne det ikke ligge et linjeskip her, men muligens en stor fregatt. På det meste skal det ha ligget opptil 60-70 fartøy i Brekkestø havn. I havna skal det ha vært et reparasjonsverft. Det første huset i Brekkestø skal ifølge tradisjonen ha vært flyttet hit fra Stutthei i 1668. Selv om årstallet ikke trenger å være nøyaktig, var det nokså vanlig at folk fra nabogården var de første som flyttet til den tilhørende havna. Nå er det 21 hus her. I 1783 er det nevnt seks husstander på Nedre Stuthei, fire på Øvre Stuthei og seks på "Strandsted under Øvre Studhei", som må være Brekkestø. Her bodde det da ca.30 personer. Med gårdsfolket må folketallet ha ligget på ca. 70. På de tre gårdene er det i folketellingen 1801 oppført 149 personer (I Lillesand sentrum var det i 1801 til sammenligning registrert 99 personer). Folketallet var i i 1865 økt til 178 personer, og i 1900 var folketallet 235. I mellomkrigstiden flyttet svært mange fra, og i 1930 var det bare 103 innbyggere igjen. I 1949 kom det bro til Justøya, noe som forhindret en del fraflytting. Fortsatt er det en del fastboende i havna. Dikteren Gabriel Scott (1874-1958) oppholdt seg mye i Høvåg, og flere av romanene hans utspiller seg i miljøet i Brekkestø. Skildringen hans av fiskeren Markus i Kilden er kanskje mer enn noe annet det som har bidratt til å forme bildet av "den saktmodige sørlending". Skribenten Nils Kjær (1870-1924) har skrevet sine Brekkestø-bræve i uthavnen. På begynnelsen av 1900-tallet var her en hel liten kunstnerkoloni sommerstid. Videre har Astrid Daatland Leira skildret det hendøende miljøet rundt 1980 i boken med den treffende tittelen "Det sukker i gamle sjøbuer." |
Foto: Anne Sophie Høegh-Omdal. Tekst hentet fra "Skagerrak Kysten", s.263, av Dag Hundstad. Friluftsforlaget 2010
